Historien om innleggelsen

Jeg fant ut at jeg har jo ikke skrivet åssen innleggelsen var for meg, og som dere ser så har jo innleggelsen vært en stor suksess for meg. Det har jo gjort at jeg er en frisk mann den dag i dag. Men det har vært opp og nedturer ved innleggelsen og her er det.

Jeg ble innlagt 14 september 2015 etter en turnus lege tok saken min på alvor og fikk meg innlagt var jeg virkelig fornøyd. Endelig skulle jeg bli tatt på alvor på noe jeg har vist så utroooolig lenge. Jeg pakket kofferten og kom til dps kl 12;00

Jeg var selvfølgelig forkjølet noe jeg fant ut ikke var så populært hos de andre. For å si det slik fikk jeg ikke ikke varm velkomst. Det var spesielt en jeg la merke til, for det første jeg fikk var ikke smitt meg. Jeg tenkte joa takk for den varme velkomsten. Når det kom til maten var jeg på med en gang, spiste alt jeg fikk servert omtrent. Det var noen ganger den siste halve skiva var at, men det var fordi jeg var syk.

En uke gikk og forkjølelsen ble værre. Det endte med at jeg hadde så vondt der  lungene mine var og fikk vansker med å puste. Jeg ble sent til legen mitt i frokosten siden det var der det skjedde selvfølgelig. Forkjølelsen  ble til bihulebetennelse og lungebetennelse. Så jeg måtte ta antibiotika. Det var da også der jeg var mest sårbar. Ikke var det bare det  at jeg ble onkelig syk mens jeg var innlagt. Jeg følte at med pasienter ikke behandlet meg med respekt. noen av de følte jeg brydde seg overdrevent om min behandling. Litt som om de ville ikke ha så mye med meg å gjøre. Det gjorde at jeg begynte og gråte da vi fortalte åssen dagen var,  som vi gjorde hver dag.

Men etter hvert ble jeg frisk, og da gikk det bedre med de andre pasientene selv om det var en jeg følte skulle bry seg litt for mye om min behandling (dette med at jeg følte at den ene brydde seg litt for mye om min behandling var litt spredd utover innleggelsen) Og når vi hadde miljø møte følte jeg meg skyldig i alt det hun ikke likte.

Den første måneden  hadde jeg gått opp mer en 6 kilo. Jeg veide meg mandager og torsdager og i hver veing gikk jeg opp 1 kilo. Det var sånn i 2-3 uker. Ble like glad hver gang eller så var det litt over en halv kilo hver gang jeg veide meg. Jeg fikk to ganger om dagen en liten gåtur der jeg ikke måtte gå for fort. Pga kroppen skulle ikke belaste seg for mye. Det var en liten utfordring for meg siden jeg går automatisk fort. Jeg hadde også blo prøve hver mandag.

Da jeg kom meg til fase 2 som var ca en måned etter innleggelsen fikk jeg lov til mye mer. Jeg fikk lov å være med på gym som var på mandager og torsdager og på Kvelds trening på torsdager som var litt med vekter. Fikk også være med på utegruppa med turer og utflukter som for det meste ble til CC Gjøvik. Etter hvert ble det litt svømming også. Det var jeg storfornøyd med.

Ettervert gikk det bra med med pasienter jeg fikk god tone med en og vi hadde det gøy sammen med å dylte bort til hverandre og spille bordtennis. Særlig i desember når de fleste av de gamle pasientene var skrivet ut, og det kom inn nye. Da ble miljøet noe helt annet. Vi ble alle gode venner og vi støttet hverandre. Vi var glade på andres vegne når de kom på fase 2 og det var rett og slett koslig. Jeg gikk meg også en god venninne som jeg gikk turer sammen med og som jeg ble veldig glad i.

Jeg kom til fase 3 tilig i desember  og jeg fikk mer å spise slik at jeg kunne komme meg mer opp i vekt. Ikke at det var et problem. Omtrent hver gang jeg ble veid kom jeg meg opp i kilo noe som jeg fikk høre ikke skjedde så ofre. Vanlig var det slik at man går litt i svinger. Men det var kunn en gang jeg gikk ned i vekt og da mistet jeg bare 300 g. Jeg hadde også permisjon i helgene noe som var til stor hjelp, og det eneste som var forskjellen fra fase 2 til 3 var at jeg gikk en dag mer i permisjon.

Da var også terapi der jeg for det meste snakket om fortiden min siden det  var den som gjorde at jeg fikk spiseforstyrrelse i første omgang. Det var også gruppeterapi, og alle slags terapier hjalp masse. Det gikk mot slutten av mitt opphold og uka før følte jeg meg ikke klar til å dra, så jeg gråt og sa at følte meg ikke klar, og var livredd for å falle på gamle rutiner. Men når dagen kom var jeg klar. Det eneste som var trist var at jeg måtte forlate disse herlige menneskene som jeg ble venner med.

Slik var innleggelsen min. Jeg gikk opp ca 16 kilo der på 4 måneder. Før jeg ble innlagt klarte jeg selv å komme meg opp 7 kilo på 3 måneder. Så dette trengte jeg og angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til en innleggelse.

Jeg anbefaler for de som sliter med spiseforstyrrelser og dere får tilbudet om en innleggelse om å takke ja. Som dere ser på vilde nedenfor hjalp det meg veldig og jeg er sikker på at det vil hjelpe deg også :)



  

Mariabelle
Så flott, du ser bra ut. Mat e jo noe av det beste i livet. :)
04.11.2016, 19:17
URL: http://mariabelle.blogg.no
snuppa73
Bra jobba :-)
05.11.2016, 13:56
URL: http://www.snuppa73.blogg.no
Lithanna
Du ser mye friskere ut nå. Så bra jobbet. må være en deilig mestringsfølelse :) Lykke til videre og håper du aldri faller tilbake. Godt jobbet:)
05.11.2016, 21:08
URL: http://litanna.blogg.no

    Navn:
    Husk meg?

    E-mail:

    URL:

    Kommentar:







Gå på youtube, trykk på Youtube knappen, så kan du se videoene mine. Lik også Facebook siden min ved hjelp av å trykke på facebook. Alt DU ser der oppe ved headeren virker!!


Arkiv





Kategorier




Siste innlegg


Annonser

Blogglisten toppliste for bloggere - ToppBlogg







hits