Jeg har begynt på kor

Et av mine sterke ønsker etter at Tensing gikk i oppløsning og jeg rett og slett ble for gammel til det, var å finne meg et kor. Selv om litt usikkerhet om jeg treffer toner og slik føler jeg at dette er noe jeg mestrer og virkelig har lyst til.

Så jeg har startet i et gospel kor. Det passer meg helt fint og jeg syns det er utrolig norsomt  det jeg også syns er utroooolig morsomt er et jeg får tilbake meldinger om at jeg synger rikrig toner. Selv om min usikkerhet.

Da jeg startet i tensing som 14 åring. Hadde jeg ingen verdens ting av erfaring, så ble jeg ofte den femte tonen som ikke skulle være der. Og det rok noen år og finne ut hvilken toner som var riktige og ikke.

Jeg håper jeg blir like glad i å synge på dette koret hvis ikke mer. Miljøet der er betraktelig mye bedre en det var på tensing. Så vi får se. Hva som skjer. Sang er noe jeg brenner for og har lyst til å bli flinkere på.





Stressende å nave

Først vil jeg bare undestreke at dette er en ting jeg aldri hadde lyst til. Målet mitt var å jobbe og åssen jeg kom meg inn på nav systeme er en mysterium i seg selv, men jeg naver og sånn er det.

Jeg har nå siden oktober vært i praksis plass på dyrego. Noe jeg trives så utrooolig med, og mitt ønske er vell at butikksjefen kan si at jeg kan få jobb der. Men fortålig nok har de nok ansatte, så får prise meg heldig at jeg får jobbet der en gang i uken noe jeg gleder meg hver gang til. Men via nav.

Å jobbe der får meg til å føle mestring selv om  noen fin justeringer her og der er vell kanskje noe å pirke seg flinkere til, men det kommer. Jeg begynte der i oktober i fjor. Så det vil si at jeg skal ha tiltaks penger for en gang i uken og resten livsopphold fordi jeg bor på egenhånd. Og jeg må jo klare meg selv.

Jeg får ca 5800 kr i måneden. Det er minste kravet. Jeg får så lite penger at nav må betale husleia og strømmen min for hvis ikke så havner jeg på minus etter å ha betalt husleia. Kankje rå til strøm hvis den hadde vært på under 1000 kr, men det er jo den ikke i disse dager. Men heldighvis betaler nav dette for meg.

Jeg må ta melde kort for de dagene jeg har jobbet, og her kommer det som gjør meg stresset, sint og ikke minst frustrert. 3 følelser jeg ikke pleier å føle så mye ta. Jeg skulle sende meldekort i helgen. Men det kunne jeg ikke fordi jeg hadde ikke fornyet tiltaket selv. Noe jeg ikke viste noe om fordi noen fra nav fortalte meg at dette skjer automatisk alså feil informasjon fra nav. Jeg ringte nav i dag, og de sa at jeg måtte fornye meg som arbeidsøker får så søke tiltaks penger. Fikk veiledning  men, det funket ikke. Jeg ble satt over til en annen og den personen sa at det var en sperre der som gjorde at jeg kunne ikke sende inn søknad om fornyelse om tiltaks penger.

Det er på dette punktet jeg bare kunne ønske jeg kunne søke rett på ufør. Eller bare fått et tilbud på en jobb. Jeg har virkelig prøvd å få meg en jobb. Jeg har send hundrevis av jobbsøknader uten hell og lykke. Og skjenner at stresset om når jeg får penger stesser meg helt. Det er ikke ikke greit å bli behandlet slik og føler at begeret snart går over. Det er ikke ofte jeg klager. Men nå måtte jeg bare få ut fistrasjon og sinne

Jeg ber om at dette skal ordnes så fort så mulig.





Jeg Synger Say You Won't Let Go Av James Arthur

Da var det på tide med en ny cover og denne gangen ble det piano versjonen ta Jams Arthur sin nye låt Say You Wont Let Go. Jeg liker den sangen veldig godt så jeg tok min versjon ta sangen.

Håper dere liker og gjerne si hva jeg kunne ha gjort bedre på.



 





Hva har jeg lært om meg selv i 2016

Hva er det egentlig jeg har lært meg i 2016. Jeg har lært meg det at jeg har lært mye, og har enda mye å lære om meg selv som person
Skal ærlig innrømme selv om jeg hadde mine meninger som yngre, var det mange punkter der jeg selv ikke hadde så mye meninger. Særlig meninger som jeg verken turte å si til meg selv og andre. Som gjorde at jeg ikke viste helt hvem jeg var som person. Særlig det å sette grenser til meg selv og andre. Dette i 2016 ble jeg mye flinkere på og som jeg skal bli flinkere i 2017.

Jeg har lært meg selv mange ting i 2016 som for eksempel blitt flinkere til å ta opp ting til de det gjelder, og ikke si det til noen andre som ikke har noe med saken å gjøre, og hvis det blir til at jeg sier det til ande, så er det kunn for å få mot til å si det til den personen det handler om. Jeg syns det er viktig for å respektere den det gjelder og ikke baksnakke den personen det handler om. Selv om det ikke er meningen å baksnakke den personen.

Jeg har også lært å se faresignaler når det kommer til tilbakefall ang spiseforstyrrelsen , og når jeg ser den så gjør jeg noe med en gang og føler meg veldig flink til å se når det er på tide å ta seg sammen.

Så alt i alt så har jeg lært mye om meg selv og forandret meg på en positivt måte og måtte 2017 bli like bra på dette området slik at jeg kan lære meg å skjenne meg selv som person og vokse meg sterkere på meg selv og selvtilliten. Det er jo en ting man må ha og det er motivasjonen. Selv om kankje ikke motivasjon er alltid det eneste så  er motivasjon en veldig viktig ting.





Romjulens innkjøp

Hei folkens. Lenge siden sist. Jeg tror nok jeg ikke klarer å være en aktiv blogger lenger. Men jeg skal nok forsette bloggingen allikevel. Det er jo gøy selv om det kan ta langt tid etter hvert innlegg.

Jeg tenkte å vise dere hva jeg fikk kjøpt av mine julepenger, pluss litt hjelp av mine egne penger. Og til slutt viser jeg hva jeg fikk til jul. Jeg er kjempe fornøyd, og håper dere også er fornøyde med det dere fikk.

Da er det bare å se på videoen Injoy.
 



 





Historien om innleggelsen

Jeg fant ut at jeg har jo ikke skrivet åssen innleggelsen var for meg, og som dere ser så har jo innleggelsen vært en stor suksess for meg. Det har jo gjort at jeg er en frisk mann den dag i dag. Men det har vært opp og nedturer ved innleggelsen og her er det.

Jeg ble innlagt 14 september 2015 etter en turnus lege tok saken min på alvor og fikk meg innlagt var jeg virkelig fornøyd. Endelig skulle jeg bli tatt på alvor på noe jeg har vist så utroooolig lenge. Jeg pakket kofferten og kom til dps kl 12;00

Jeg var selvfølgelig forkjølet noe jeg fant ut ikke var så populært hos de andre. For å si det slik fikk jeg ikke ikke varm velkomst. Det var spesielt en jeg la merke til, for det første jeg fikk var ikke smitt meg. Jeg tenkte joa takk for den varme velkomsten. Når det kom til maten var jeg på med en gang, spiste alt jeg fikk servert omtrent. Det var noen ganger den siste halve skiva var at, men det var fordi jeg var syk.

En uke gikk og forkjølelsen ble værre. Det endte med at jeg hadde så vondt der  lungene mine var og fikk vansker med å puste. Jeg ble sent til legen mitt i frokosten siden det var der det skjedde selvfølgelig. Forkjølelsen  ble til bihulebetennelse og lungebetennelse. Så jeg måtte ta antibiotika. Det var da også der jeg var mest sårbar. Ikke var det bare det  at jeg ble onkelig syk mens jeg var innlagt. Jeg følte at med pasienter ikke behandlet meg med respekt. noen av de følte jeg brydde seg overdrevent om min behandling. Litt som om de ville ikke ha så mye med meg å gjøre. Det gjorde at jeg begynte og gråte da vi fortalte åssen dagen var,  som vi gjorde hver dag.

Men etter hvert ble jeg frisk, og da gikk det bedre med de andre pasientene selv om det var en jeg følte skulle bry seg litt for mye om min behandling (dette med at jeg følte at den ene brydde seg litt for mye om min behandling var litt spredd utover innleggelsen) Og når vi hadde miljø møte følte jeg meg skyldig i alt det hun ikke likte.

Den første måneden  hadde jeg gått opp mer en 6 kilo. Jeg veide meg mandager og torsdager og i hver veing gikk jeg opp 1 kilo. Det var sånn i 2-3 uker. Ble like glad hver gang eller så var det litt over en halv kilo hver gang jeg veide meg. Jeg fikk to ganger om dagen en liten gåtur der jeg ikke måtte gå for fort. Pga kroppen skulle ikke belaste seg for mye. Det var en liten utfordring for meg siden jeg går automatisk fort. Jeg hadde også blo prøve hver mandag.

Da jeg kom meg til fase 2 som var ca en måned etter innleggelsen fikk jeg lov til mye mer. Jeg fikk lov å være med på gym som var på mandager og torsdager og på Kvelds trening på torsdager som var litt med vekter. Fikk også være med på utegruppa med turer og utflukter som for det meste ble til CC Gjøvik. Etter hvert ble det litt svømming også. Det var jeg storfornøyd med.

Ettervert gikk det bra med med pasienter jeg fikk god tone med en og vi hadde det gøy sammen med å dylte bort til hverandre og spille bordtennis. Særlig i desember når de fleste av de gamle pasientene var skrivet ut, og det kom inn nye. Da ble miljøet noe helt annet. Vi ble alle gode venner og vi støttet hverandre. Vi var glade på andres vegne når de kom på fase 2 og det var rett og slett koslig. Jeg gikk meg også en god venninne som jeg gikk turer sammen med og som jeg ble veldig glad i.

Jeg kom til fase 3 tilig i desember  og jeg fikk mer å spise slik at jeg kunne komme meg mer opp i vekt. Ikke at det var et problem. Omtrent hver gang jeg ble veid kom jeg meg opp i kilo noe som jeg fikk høre ikke skjedde så ofre. Vanlig var det slik at man går litt i svinger. Men det var kunn en gang jeg gikk ned i vekt og da mistet jeg bare 300 g. Jeg hadde også permisjon i helgene noe som var til stor hjelp, og det eneste som var forskjellen fra fase 2 til 3 var at jeg gikk en dag mer i permisjon.

Da var også terapi der jeg for det meste snakket om fortiden min siden det  var den som gjorde at jeg fikk spiseforstyrrelse i første omgang. Det var også gruppeterapi, og alle slags terapier hjalp masse. Det gikk mot slutten av mitt opphold og uka før følte jeg meg ikke klar til å dra, så jeg gråt og sa at følte meg ikke klar, og var livredd for å falle på gamle rutiner. Men når dagen kom var jeg klar. Det eneste som var trist var at jeg måtte forlate disse herlige menneskene som jeg ble venner med.

Slik var innleggelsen min. Jeg gikk opp ca 16 kilo der på 4 måneder. Før jeg ble innlagt klarte jeg selv å komme meg opp 7 kilo på 3 måneder. Så dette trengte jeg og angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til en innleggelse.

Jeg anbefaler for de som sliter med spiseforstyrrelser og dere får tilbudet om en innleggelse om å takke ja. Som dere ser på vilde nedenfor hjalp det meg veldig og jeg er sikker på at det vil hjelpe deg også :)





Jeg Synger Mary Did Tou Know

Ja første cover låt på nesten 2 år og det er egentlig veldig morsomt å begynne igjen. Som sagt vil jeg prøve en sang i måneden, og håper dere vil like det.

Da jeg øvde på denne sangen startet jeg med feil toneart, men fant ut at jeg måtte komme meg litt lysere opp. Til og være meg med litt feil på det tekniske ang sang, syns jeg dette er noe av de bedre coverne jeg kommet med. og er ganske fornøyd med det jeg har klart her. 

Så hva syns dere ? Ønsker ærlighet



 





Mine topp 5 tv serier

Jeg har utrolig mange serier som jeg følger med på og syns alle er kjempe brae serier og er mine topp 5 serier

Once Upon A Time
Dette er serie som ligger på nr 1 på lista mi. Serien handler om disney karakterer som lever i nå tiden. Det er masse magiske krefter og er mot de gode mot de onde. Jeg har vært fan siden serien begynte i 2011

The Flash
Jeg måærlig si at denne serien blir bare bedre og bedre og forundrer meg ikke om denne serien kommer over den først nevnte. Serien handler om at en mann ved navn Barry Allen for superkrefter og blir superrask. Han skal da kjenpe mot alle skurkene han kommer over.

Agents Of SHIELD
Dette er en Marvel serie og siden jeg er en Marvel fan er ikke rart at denne kommer på en 3 plass. Det handler om agenter som får flere oppdrag og siden sesong to har det også kommet fram inhuman som vil si de for forskjellige krefter.

Supergirl
Dere ser tydelig at jeg liker en tv serier der de har superkrefter  hehe på 4 plass kommer da supergirl selv om noen av film effektene er litt dårlige, så har den en bra handling, og jeg liker godt hoved personen i denne serien. Det er egentlig god serie. Derfor for den 4 plass ta meg.

The vampire diaries
Her var det en vanskelig valg siden jeg syns en lignene tv serie som kalles for the original er like bra, men jeg måtte ta the vampire diaries Her siden dem er på siste sesongen sin nå og det merkes. Bare på de 2 episodene som har kommet ut har de vært sykt spennende, og du vil bare se mer. Derfor for vampire diaries 5 plass på min topp 5 tv serier Jeg ser på

Jeg ser på mange fler tve serier som Arrow. The original som jeg nevnte, Teen wolf og ikke minst Game of thrones.

Hvilken tv serie er deres topp 5 ?





Har lyst til å lage sangvidoer igjen

Jeg har lyst til å lage sangvidoer igjen. Ikke fordi jeg mener at jeg er kjempe flink, men rett og slett for å få konstruktiv kritikk på hva jeg kan gjøre bedre. Jeg likte det så godt og jeg ble flinkere til å synge av det også

Å finne meg en passe kor for meg her på Gjøvik vil nok være ganske vanskelig siden jeg gjerne vil ha et kor som er på min alder så da er det godt og ha noe å øve seg til slik at man kan bli flinkere.

Jeg har også en stemme som ikke passer til alle sanger, så og finne en sang som passer vil ta tid, men jeg er villig til å prøve en sang i måneden der jeg også øver på sangen og der jeg enten også tar instrumental i bakgrunnen eller synger acapella som vil si uten musikk til for å gjøre sangen litt mer min egen.

Håper dere vil like det. :)





Verden står overfor en masse utryddelse

Dette gjelder flere dyre arter igjennom hele verden

I løpet av 50 år vil mennesker ha utryddet to tredeler av jordens dyr. Det vil skje allerede i 2020 om ikke menneskeheten kollektivt tar seg sammen, advarer World Wide Fund for Nature (WWF).

I løpet av 50 år vil altså  mennesker ha klart å utrydde to av tre dyr på kloden!

For første gang siden dinosaurene forsvant står vi foran en masseutryddelse for verdens dyreliv, sier WWF-sjef i Storbritannia, Mike Barrett, ifølge Telegraph.

Dette er en brøkdel av det som er i artikkelen og som jeg leste det  var det flere punkter i samme sak i artikkelen. Men som jeg ikke har så mye kunnskap til at jeg vil uttale meg om. Artikkelen finner du her hvis du selv vil ha all infoen.

Det står i artikkelen at mange dyr er utryddet. Det er ikke rart da når vi bestemmer oss for å skyte de ned. Ta for eksempel ulven i Norge; for det var det første som  dukket opp i hodet mitt da jeg leste artikkelen. Vi kan jo ikke bare skyte ulven bare fordi de tar noen av sauene våres. Som jeg har hørt er ikke det værste tilfellet at sauene blir tatt. Det er faktisk vi som kjører over de med uhell. Vi har så lite ulver i Norge at jeg tror ikke det værste for sauene er ulvene.

Vi må slutte å tro det at vi eier denne planeten her. Jeg er for at vi må ha mat på bordet. Og jeg tenker det så lenge vi tar det nødvendige så kan det gå greit. Men vi spiser ikke ulver. Ikke sånn jeg vet ihvertfall.

Alle dyr må til for at vi jorden skal gå rundt. Ja alle dyr. Da snakker jeg også om fluer, bier og ja til og med eddikopper, I artikkelen sier det at USA, Canada og Australia er de værste synderne. Jeg tenker dritt i hvem som er de værste, vi må faktisk kunne skjønne det at det er ikke vi som skal bestemme over hvilken dyr skal få leve eller hvilket dyr skal skytes. Dyr har like rett til og være her som oss mennesker.

Vi utrydder også dyrene ved å hogge ned regnskogene. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal være så tankeløse ikke bare oven for dyrene. Men oven for oss selv. Vi kommer til å være grunnen til at vi utrydder oss selv og jeg syns det er trist at det er kankje for sent når alle ser det selv. Må det virkelig gå så langt med dette at man trenger å se det med sine  egne to øyne før vi virkelig skjønner hva vi faktisk har gjort ?

Det er jo vi som som utrydder oss selv og det er vi selv som har å takke for dette. Ikke dyrene men vi.

Her er artikkelen http://m.side3.no/vitenskap/verden-star-foran-den-strste-masseutryddelsen-siden-dinosaurene-forsvant/3423276852.html

Hva er deres mening om dette her ?

Begge bildene tatt fra artikkelen





Herlig tur i skogen i mørket

Hei jeg valgte ikke å blogge i går selv om det ble fikset og tenkte heller at jeg skulle ute i skogen å være sosial.

Det var litt i siste liten jeg bestemte meg for at jeg skulle ut i skogen. Invitasjonen fikk jeg jo på torsdag, og siden jeg er litt plaget med at jeg plutselig blir sliten og utmattet. Viste jeg ikke om jeg kom til å orke det, men jeg ble med og det angrer jeg ikke på, selv om det var utrolig mørkt.

Vi møttes og tok bilen for å komme oss der vi skulle. Så var det å gå ut i skogen. Jeg har aldri vært ute i skogen i mørket så det var en morsom erfaring som var litt spennende. Bra jeg ikke er mørkredd. Da vi kom oss til bålet etter ca fem minutters gåing var det bare å sette seg rundt bålet.. Det var utrolig koselig med vannet like i nærheten og en stjerneklart himmel. En perfekt kveld med å være i skogen med flotte mennesker.

Vi koste oss med vafler, pølser og utrolig god stevning. Vil definitivt oppleve dette igjen. Det var en hyggelig opplevelse.

Har dere vært i skogen i mørket noen gang ?





Jeg er som en åpen bok

Jeg er som det står i overskriften som en åpen bok, og det har sine forlenper og ulemper både fordi som er med deg og så klart deg selv. Men på tross av at det er slik som det er har jeg valgt å være det og være stolt over det selv om jeg kan tenke. Å herre min hatt hvorfor sa jeg det til en vilt fremmed person.

For meg spørs det alt om første inntrykk. Og alle vet at førsteinntrykket stemmer ikke alltid helt. Men jeg lar være å tenke på det, selv om jeg tenker at å nei Kim Danial, nå syns den personen jeg snakker med at jeg er jo helt dum i hode som snakker om det, og det til en person som ikke en gang skjenner meg. Nei fy søren så dumt jeg er.

Men på den andre siden så vet jeg det at jeg kan få så utrolige fine samtaler med å være som en åpen bok. Du kan bånde med den person du nesten ikke har møtt, og er man heldig kankje den personen er akkurat som meg, og da går snakkingen som bare det. Selv om av og til selv da føler du deg litt dum og tenker det at håper ikke den personen syns jeg er helt dum nå.

det værste fall er det at du snakker med en helt feil person som da bare vil spre usanne rykter om deg når du da kommer på den gale siden til den personen. Eller er bare ute etter og utnytte deg og baksnakke deg. Det har jeg opplevd, men selv da har jeg valgt å være en som en åpen bok på tross av alt jeg har opplevd med og være det. For gleden av å hjelpe andre med å være en åpen bok er så mye større en den frykten. Jeg vil heller være en åpen bok og få høre det i ettertid at jeg har hjulpet den personen med å finne løsninger i dems problemer. Om det er lignene problemer eller noe helt annet.

Så det å være som en åpen bok selv om man kan føle seg  dum av og til og lurer på i det hele tatt hvorfor jeg kom til den samtalen som man gjorde, så mener jeg at det er verdt det på tross av alle farene som kan komme ved det.

Hva er dine tanker om dette temaet her?





Lenge siden sist jeg hadde så motstand på mat

Dette med å være frisk fra en spiseforstyrrelse er en drøm, men faren for et tilbakefall er der, og det vil den alltid være. Jeg prøver ikke å tenke på det, for jeg skal gjøre alt i min makt for å ikke få et tilbakefall, og i dag var det lenge siden jeg kjente at det var sykt vanskelig. I dag var tanken på å slippe det måltidet så en deilig følelse. I dag var tanken på å slippe det ene måltide så god følelse at jeg vurderte det

Slik er det å kjenne på at man ikke vil ha mat, og du sier ja jeg utsetter det en halvtime kankje jeg har lyst på mat da, men når du skjønner det at nå må du bare spise eller så kommer du ikke til å spise det måltidet. Det er da du bare må stå opp og bare gjøre det. Det er ikke enkelt, tvert imot, men viljen var sterkere enn følelsene. Jeg sa til meg selv at jeg har jaggu kommet meg langt og jeg skal ikke gi opp. Noen dager er hardere enn andre og slik et det bare. Men det viktigste er å ikke gi opp.

I dag har jeg egentlig lyst å bare være hjemme. I dag er det egentlig noe som kalles for ekko. Men jeg sliter med å velge om jeg skal trene og så gå ekko eller bare ekko. Eller gjøre begge i det hele tatt dessverre. Treningen starter 18:00 til 19:30 og ekko begynner kl 19;00 til 22:00. Hva som er viktigst i dag er mat, og siden denne dagen er krevende på det punktet, er det nok det jeg må fokusere mest på nå. For jeg tror at maten vil være krevende for meg i dag.





Tirsdag = Toro

Eller fjordland. Det spørs litt hva jeg har lyst på. Dette er vell den eneste dagen som er så travelt at jeg har ikke akkurat tid til å lage meg onkelig middag. Eller jeg kan, men da for jeg ikke noe særlig vile før jeg da skal på neste ting som da er håndball.

I dag har jeg vært på praksis, og jeg må si jeg virkelig trives å jobbe der. Det er flotte folk samtidig som jeg får jobbe med dyr. Og jeg elsker jo så klart dyr.

Nå skal jeg spise, så kommer ei venninne ta meg som også er med på håndball, og så er det rett på håndball trening. Tror jeg blir sliten når dagen her er over hehe. Men da går det fortere for meg å sovne meg til neste dag.

Vi blogges mine flotte lesere





Dette er ukene mine

Dette er uken mi  og da mener jeg det som jeg gjør fast. Så har kommer det.

På mandager
Da er det home gruppa. Et annet ord er bibel gruppe. Jeg begynte rett etter jeg var ferdig med innleggelsen og jeg jeg trives der. Ikke rart når folkene som er i den er helt fantastiske mennesker

På tirsdager
Dette er den dagen jeg har det mest travelt. Først er det praksis plassen som er på dyrego, og så er det håndball trening som jeg har fått veldig positivt inntrykk av med tanke på at jeg aldri har spilt det før. Dette har jeg begynt nå nylig for å få flere trenings dager 

På onsdager.
Da skal jeg på fotball trening som jeg syns er kjempe gøy. Dette var også noe jeg begynte med rett etter innleggelsen.

På torsdager
Da er det bibel undervisning i sentrum kirken, og etter det er det bønnenøte som jeg er med på.

På fredager
Da er jeg også på en slags bibel undervisning, men da er jeg hjemme hos en av prestene i sentrum kirken. En herlig mann med mye glede i.

På lørdager.
jeg har ingenting på lørdager, så lørdager er den dagen det virkelig passer meg best å være med venner eller bare ha en daffedag som er noe alle trenger av og til

På søndager
Da er det gudstjeneste og litt kafé etterpå og da tar jeg med lunj hjemmefra for som regel er jeg med folk etter det, og har det koselig

Selv om jeg ikke har noe jobb og er på praksis plass bare en gang i uken, føler jeg at jeg har en innholdsrik uke med å gjøre det jeg føler er rett for meg.

Hva inneholder deres uke ?





Jeg har ikke angst for å lage mat lenger

Nå fyker blogglysten i været. Har blogget jevnt nå og jeg liker det. Jeg elsker  å blogge.

Jeg har endelig ikke angst for å lage mat lenger. Jeg kan faktisk gå så langt med å si at jeg faktisk liker det. Noe er jo ferdig kjøpt som fiskepinner og vårruller, men jeg lager jo noe fra bunnen av også.

Jeg lager kjøttkaker ifra bunnen av. Bare noe som er super enkelt, og når jeg har pasta, så lager jeg tomat sausen fra bunnen av. Det er faktisk bedre tro meg. For dere som ikke gjør det, dere burde prøve.

For dere som ikke vet det var det på restaurant og matlag jeg ble mest mobbet i mobbelivet mitt, og det på alle slags nivåer. Det ble til at jeg fikk angst for å lage mat. Jeg fikk flashback etter flashback når jeg gjorde det. Særlig når jeg ble utplassert til å jobbe på kjøkken rett etter utskrivelsen. Jeg måtte bare slutte. Men jeg måtte lage middag hjemme. Jeg kunne jo ikke slutte med det.

Jeg har noe som kalles for miljøtjeneste, og de var med og så på at jeg lagde mat. De hjalp meg med enkle hjemmelagde oppskrifter og holt meg med god selskap. Det gjorde at jeg fikk nye opplevelser med mat som gjorde at de dårlige opplevelsene fra videregående ikke dukket så mye opp lenger. Det endte med at jeg fant ut at det eneste som stoppet meg var min stahet. Så jeg gjorde noe med det

Nå i dag lager jeg mat selv hele uken. I steden for å gå på burgerking flere ganger i uken og unngå noe som ikke eksisterer lenger. Jeg blir jo ikke mobbet lenger. Jeg har gått videre jeg har tilgitt og jeg har nå lagt  abselutt alt bak meg. Jeg tenker det er på tide å føle mestring når man lager mat, og det gjør jeg nå. Jeg måtte bare få hjelp fra gode opplevelser for å inse den tanken selv

Jeg må bare takke miljøtjenesten hvis dere leser dette her. Tusen takk for at dere har vært med meg igjennom matlagingen, og fikk meg til og få ha noen positive situasjoner med matlaging. Det var akkurat det jeg trengte for å komme meg vekk fra angsten. Tusen  takk

Hvis du har problemer med å lage mat til deg selv, hør på musikk. Det hjalp meg





Herlig kino dag med familien.

Først vil jeg bare takke Julie som tok seg tid til å ordne designet mitt når det var litt små tull med den. Bloggen hennes finner du her

I går ringe min kjære bror meg på 10 og spurte meg om jeg ville bli med på kino og se Trolls. Jeg ble veldig overasket at han ringte meg pga han er hørselshemmet og bruker ci som er et høreapparat for de som er helt døve. Så jeg sa så klart at jeg ville være med på kino.

Da dagen var her, så gikk jeg  opp til Mamma for Mamma og tvilling søstra mi skulle også være med. Og filmen var overraskende bra. Jeg trodde jeg skulle se en film som rett og slett var litt for de minste egentlig, med tanke på animasjonen, men den falt altså i smak. Mye sang og en flott handling. Det var nesten sånn at jeg fikk en tåre i øyekroken.

Det var Marion Ravn og Atle som dubbet det på Norsk, men jeg har litt lyst til å se se den på engelsk og jeg. For Justin Timberlake og Anna Tendrick har stemmene og som synger på den versjonen av filmen.  Nå er det 2 filmer USA har blitt inspirert av Norge. Frozen og nå Trolls.  Jeg gir filmen en sterk 4+  rett og slett fordi jeg ble positivt overrasket over filmen

Etter filmen gikk vi en tur på CC får å  spiste på burgerking. Det var mye fint latter. Alt i alt en utroooolig koselig dag med nærmeste familie.

Hva har dere gjort i dag da ?





Har lyst til å trene styrke

Jeg har lyst til å trene styrke for å klare meg bedre i  verdagen. Når du ikke har spist onkelig i omtrent hele  barndomen sier det seg selv at du har da ikke fått så mye i styrke i kroppen særlig i ryggen. Da er det daglige utfordringer som at hvis jeg står for mye blir jeg veldig sliten i ryggen, og dermed får smerter.

Hadde jeg vært sikker på at jeg hadde gjort det riktig hadde jeg gjort det selv, men jeg tror jeg trenger litt begynner hjelp slik at jeg ikke trener feil. Jeg vet det at når du tar armhevinger så skal du ha rett rygg. Dette er faktisk en liten utfordring. Jeg vet jeg har blitt litt bedre når jeg hadde litt trening når jeg var innlagt, men føler det ikke er nok til å gjøre det alene og være selvsikker at jeg gjør det riktig. Poenget er jo at det skal få bra  resultater og ikke dårlige.

Jeg trener jo fotball og nå nylig håndball,  men tror jeg trenger styrketrening også. Så jeg har sett litt youtube videoer og tatt en spilleliste for meg selv der jeg kan gjøre litt trening. Men som sagt tørr jeg ikke helt å gjøre det alene helt enda. Så jeg   var hos fastlegen min og tok den vanlige kontroll timen får å se at jeg er stabil, tok jeg opp dette og han henviste meg til en fysioterapeut. Så nå får vi se om dette åpner nye dører for meg slik at jeg kan få en hverdag med en bedre rygg og ettervert starte med hjemme trening.

Så vi for se det. Dette er noe jeg vil prøve å klare





Du skal aldri skjenne på sultfølelsen

Det ene tingen jeg lærte mens jeg var innlagt for enheten for spiseforstyrrelser var det at du skal ikke føle på sultfølelsen. Da har du nemlig gått for lenge uten mat. Det fikk jeg beskjed om når de spurte åssen det gikk når jeg spiste. Jeg sa det gikk fint, men jeg er aldri sulten og dette syntes jeg var rart. De bare smilte og sa. Så bra du skal ikke føle på sulten. Jeg må ærlig si jeg ble litt forundret med en gang, men etterhvert skjønte jeg det. Men du tenker sikkert åssen skal kroppen da  si ifra da ?

Som sagt, var jeg aldri sulten når jeg var innlagt. Men kroppen sa ifra på en annen måte som jeg la merke til. Ihvertfall den siste måneden jeg var innlagt. Det at kroppen sa ifra på en anderledes måte, var bare det at nå skulle jeg se på klokken og når jeg så på klokken var det ca 2 til 5 minutter til mat.

Men åssen viste kroppen min når det var på tide med mat ? Jo ved faste måltider. Ved og ta faste måltider vil kroppen bli vangt med de faste måltidene, og da gir kroppen din signal til hjernen din at kroppen trenger mat. Det er da det er viktig å høre på signalene.

Nå som jeg ikke er innlagt prøver jeg så godt jeg kan og ta faste  måltider. Selv på helgene. Jeg står opp kl 08:00 hver dag, og det første jeg gjør er å ta frokost. Som sikkert mange av dere vet så er frokosten vår viktigste måltid, og ja det er sant.

Viste dere noe av det jeg fortalte eller var dette noe helt nytt for dere ?





Trenger hjelp ifra dere

Hei folkens jeg trenger hjelp ifra dere. Siden jeg ikke har data og blogger da med telefonen min, så jeg får jo ikke sett onkelig på designet mitt. Men når jeg var på biblioteket for å få videoen på bloggen min som dere kan se i forrige innlegg, så så jeg noe som ikke helt stemte med åssen jeg så det sist. Headeren som jeg hadde er ikke synlig og ikke profilbildet mitt heller. Det er noe annet og, men det for meg er ikke så veldig viktig.

Mitt spørsmål er da. Er det slik dere også ser det ? I så fall åssen får jeg fikset det. ? Jeg har jo lyst til at bloggen min skal se fin og ryddig ut, slik at dere lesere får en god fornøyelse når dere skal se å lese bloggen min.

Så hvis dere kan hjelpe meg håper jeg dere skrive det ned til meg nede på kommentar feltet. På forhånd tusen takk snille lesere.





Hvor mye jeg spiser på en dag Video

Hei folkens. Det er nesten 2 år siden sist jeg har tatt en video, så jeg tenkte det var på tide å begynne igjen. Slik er det når jeg ikke har data selv og har kunn mobilen å blogge med. Da er det bare å filme med mobilen og finne en bibliotek så går det.

Videoen sier alt, så trenger vel ikke å skrive mer. enjoy
 





Jeg tror justin bieber trenger en pause

Hei folkens først og fremst vil jeg bare si at jeg har ikke noe imot justin bieber. Jeg digger faktisk mange av sangene hans, men her er mitt grunnlag.

Han er overarbeidet. Han er det fordi han hater å svikte oss, men i lengden så vil han det. Lunta hans vil bli kortere og vil da bli at han blir fort sint på fansen sin. I verste fall noe jeg ikke tror, men kan være mulighet er at han blir slik som han var før og gjorde masse dumt.

Det virker som at han ikke har det så gøy lengre når han opptrer og er ikke det trist ? Dette her er drømmen hans, men han har ikke noe glede av det lengre. Så hva med at han tar seg en pause i noen år slik at han kan finne den  gleden han har og ikke føle seg fanget av sin egen drøm

Ja han er sikkert var på at dette er en slitsom jobb. Men samtidig må han få lov å ta seg en pause. Jeg tror det hadde vært det beste for han slik at han kan finne den gnisten han hadde før slik at han ikke føler seg fangen i sin egen drøm

Hva mener dere ?





Har jeg klart 4 måltider?

Hei folkens. Jeg var vist fått litt blogglyst og det er jo bra hehe

Men nå kommer det spørsmålet. Har jeg klart 4 måltider om dagen ? Som jeg skrev i forrige innlegg var jeg ganske ny på å få til 4 måltider, og jeg klarer det nesten hver dag.

Jeg føler selv om det noen få dager jeg ikke greier det, så er jeg stolt over at jeg klarer det nesten hver dag. Når jeg klarer å være stabil på 3 måltider om dagen tror jeg faktisk at jeg kan greie å komme meg mer opp i kilo nå som jeg spiser så og si 4 måltider om dagen.

Jeg trodde før jeg ble innlagt at jeg ikke klarte mer en 60 kilo og det var helt fint for meg der og da. Men da jeg skjønte at jeg kunne komme meg over 65 kilo så har jeg et mål og et ønske at jeg skal være over 65 kilo.

Whis me luck





Åssen har det gått med meg ?

Hei folkens. Jeg har det bra etter sist jeg skrev til dere har det skjedd litt av hvert. Så det skal jeg fortelle dere nå

Da det kom mot sommer begynte jeg å komme meg til gamle vaner ang spisingen. Men det ordnet seg fort at siden jeg var så var på tegnene.

Jeg har dessverre gått ned 7 kilo, men det gode nyheten er at jeg er stabil på 61 kilo. Jeg har bare klart tre måltider en stund nå og har nå nylig prøvd å ta 4 måltider gjennom dagen. Siden det er ganske så nytt vet jeg ikke helt om det er eller blir en suksess enda, men målet er at det blir det.

Når det går etter tvangstanker og depresjon er jeg veldig glad for å si at jeg ikke har depresjoner lenger og ikke dveler på fortiden lenger som jeg gjorde. Tvangstankene kommer og går og det er heldigvis veldig lite av det.

Jeg er ganske opptatt i hverdagen. Min hverdag går mye på gud og være på samlinger siden jeg er kristen. Dette var noe jeg ville gjøre når jeg kom ut av innleggelsen og være mer nær gud og jesus. Ellers trener jeg fotball. Og målet er å trene mer. Må bare finne en trening som motiverer meg.

Det er meg fra nå av. Ellers så snakkes vi





Min mørkeste tid ang spiseforstyrrelsen

Jeg tenkte jeg skulle skrive om min mørkeste tid ang spiseforstyrrelsen jeg hadde og som jeg nå holder i sjakk. Gjerne del det videre

Det var rundt Juni i fjor det var som værst og jeg vet ikke hvorfor jeg viste det, men for 3 år siden viste jeg innerst inne at dette var det som kom til å skje. Men jeg viste ikke når

Dette fortalte jeg til legen uten suksess med å bli hørt. For tro det eller ei mange leger tror det at spiseforstyrrelse er kunn en jente sykdom. Men hvorfor ble det slik det ble ? 

Mange ting fra fortiden min som jeg hadde tatt i underbevisstheten min kom til overflaten, og det som i kniv i magen min opptill flere ganger. Det ble til at jeg sluttet å spise

Det ble opp til flere dager uten mat og det var en lettelse for meg, for der og da hatet jeg all slags mat som fantes. Jeg gikk jo til kjøleskapet for å finne mat, men jeg brakk meg og holdt på og kaste opp, men det var jo ingenting  jeg kunne kaste opp på for jeg spiste ikke og ikke drakk jeg heller

Jeg ble rask blek og du så fort på det ytre at jeg sleit. Jeg hadde ikke den masken lengere og det var på en måte lettelse for jeg ble jo ikke hørt når det kunn lå på det indre,

Den dagen jeg fikk virkelig nok av at legen ikke hørte på meg så viste jeg egentlig hva jeg måtte gjøre. Jeg ringte til legen og fikk beskjed at jeg fikk time dagen etter hos min fast lege. Jeg viste at det kommer ikke til å hjelpe. Jeg trenger en annen lege. Det eneste veien var bloggen. Det var som jeg viste det.

Etter 5 minutter etter jeg skrev innlegget Kroppen  min har fått nok, jeg har fått nok , ringte legevakten. Jeg fikk en time på dagen av en turnus lege. Det var som en lettelse og jeg gikk til legen.

Da jeg var hos legen skulle legen veie meg og på 10 dager hadde jeg gått ned nesten 2 kilo.(44,8 kilo) Jeg begynte å hyperventulere og det prikket i hele kroppen. Det eneste som hjalp var at legen tok tak i hendene mine og jeg fikk føle hennes rolige energi sakte komme til meg og jeg kom til meg selv igjen. Jeg husket at jeg sa. Jeg kunne ønske mat ikke fantes.

Det som reddet meg var en turnus lege som ga meg energi drikker på resept. Det var der jeg begynte å komme meg på begna. Det var det som fikk meg til å spise brødskiver igjen og det var hun som fikk meg innlagt for enhet for spiseforstyrrelser

Hvis du har noe spørsmål er det bare å spørre meg.





Skam

Ja jeg vet jeg er seint ute, men bedre sent enn aldri vell?

Uansett i går begynte jeg å se på skam på NRK appen, og det stoppet ikke på en episode for å si det slik. Nei jeg så på alle episodene som er for så bra syns jeg det faktisk var
Selv om det handler om jenter så kan mye av det dere slite med ha med oss gutter å gjøre også.

Det er en serie man virkelig kan sette seg inn i og gjenkjenne seg selv med. Særlig for dere jenter, men også for oss gutter også.

Jeg gleder meg veldig til å se fortsettelsen videre, for dette er virkelig en serie man burde følge med på

Hva syns dere om serien og har dere noen favoritter fra serien ?





Dagen har gått i ett i dag

I dag har dagen gått i ett og det på en stressende måte. Først var det å gå tur med hundene som jeg sa ja til å passe for min søster, for og så levere de til mamma fordi jeg skulle til nav. Ned til nav da og ordne det jeg skulle der, men der fungerte ikke skriveren så jeg måtte opp til banken og tilbake til nav. Da var det å trykke på kø lappen så jeg at det var lenge til det var min tur. Tallet på tavlen var 9 og i kølappen min sto det 21. Jaja da var det bare å vente da. Bestemor ringte og spurte om jeg hadde tid å prøve bunaden. Jeg sier jeg har tid kl 14

Får å rekke lunsj tok jeg bussen til sykehuset og spiste lunsj i kantina der siden jeg skulle jo være med avdelingen for spiseforstyrrelser med på gym til Reinsvoll å spille fotball Da det var overstått måtte jeg hente hundene jeg passet på og vente på bestemor. Bestemor kom og jeg prøvde på bunaden siden bunaden min var for trang. Hun tok mål og bunaden den blir klar til 17 mai selv om vesten er en hakk for liten.

Dette var dagen min og er overasket over at jeg ikke er så sliten som  jeg trodde jeg skulle bli. Etterpå skal jeg til Bibelgruppe som jeg er med på hver mandag

Foresten åssen har din dag vært ?





Å bry seg kan redde liv

Jeg kom på en side med en fantastisk histore og valgte og dele den på bloggen

En dag, i mitt første år på high school, så jeg en liten gutt gå hjem fra skolen. Det virket som om at han bar på alle skolebøkene sine.

Jeg tenkte for meg selv: “Hvorfor tar noen med seg alle skolebøkene sine hjem på en Fredag? Han må virkelig være en nerd.”

Personlig hadde jeg en ganske så intensiv helg planlagt (et par fester og en fotballkamp med noen venner dagen etter) så jeg trakk på skuldrene og fortsatte på min vei.

Jeg rakk ikke å komme så langt før jeg så en gjeng med ungdommer springe mot han. De gikk til angrep mot han, slo bøkene ut av hendene hans og slo bein på han så han snublet og landet i leire som lå langs veien.

Glassøyene hans fløy avgåre og jeg så de landet i gresset noen meter unna.

Han så opp og jeg så en enorm sorg i øynene hans. Det gjorde vondt i hjertet å se. Jeg jogget bort til han der han krøp rundt og letet etter glassøyene sine, og jeg så han hadde tårer i øynene.

Jeg ga han glassøyene og sa: “De guttene der er idioter. De burde virkelig skaffe seg et liv.”
Han så opp på meg og sa “Takk!” samtidig som et stort smil bredte seg over leppene hans. Det var et sånt smil som formidler ekte takknemlighet.

Jeg hjalp han med å samle sammen bøkene og spurte hvor han bodde. Det viste seg at vi bodde i nærheten av hverandre, så jeg spurte hvorfor jeg aldri hadde sett han før?
Han fortalte at han hadde gått på privatskole fram til nå. Jeg hadde aldri tilbrakt tid med noen fra en privatskole før.

Han het Kyle. Vi pratet sammen hele veien hjem og jeg bar bøkene hans. Han viste seg å være en skikkelig kul fyr. Jeg spurte om han ville spille fotball på lørdag sammen med meg og mine venner. Det ville han.

Vi var sammen hele helgen og jo mer jeg ble kjent med Kyle, jo bedre likte jeg han. Mine venner likeså.

Det ble Mandag morgen og Kyle kom tilbake til skolen med sitt berg av bøker. Jeg stoppet han og sa: “Wow kompis, du kommer til å få svære muskler om du skal gå rundt og bære på alle bøkene dine hver dag.” Han bare lo og ga meg halvparten av bøkene.

De neste fire årene ble jeg og Kyle bestevenner. Da eksamen nærmet seg så begynte vi å tenke på hvor vi ville gå på college. Kyle bestemt seg for Georgetown, jeg skulle gå på Duke.

Jeg visste at vi alltid ville være venner, at avstanden aldri skulle bli et problem. Han skulle bli lege, jeg skulle studere økonomi.

Kyle fikk æren med å holde avskjedstalen i klassen vår og forberedte talen han skulle holde på avskjedsseremonien. Jeg var veldig glad for at det ikke var jeg som måtte gå opp og holde en tale foran alle.
Jeg traff Kyle på eksamensdagen.

Han var en av de typene som virkelig fant seg selv under tiden på high school. Han vokste virkelig og så bra ut med glassøyene sine. Han datet mye mer enn meg og jentene elsket han! Joda, jeg var definitivt sjalu iblant.

Jeg så han var nervøs før talen, så jeg dunket han i ryggen og sa: “Ta det med ro kompis, du kommer til å gjøre det kjempebra”. Han så på meg med det samme takkknemmelige blikket som for fire år siden og lo. “Takk”, sa han.

Da det var tid for talen hans, kremtet han litt før han innledet med følgende ord:

“En eksamen er et bra tidspunkt for å takke de som hjalp deg gjennom disse tøffe årene. Foreldrene dine, lærerene dine, kanskje en trener… men framfor alt, vennene dine.
Jeg vil fortelle dere alle at den beste gaven du kan gi noen er å være deres venn. Jeg skal fortelle dere en historie”.

Jeg kunne knapt tro mine egne ører da min venn fortalte historien om den første dagen vi traff hverandre. Han hadde planlagt å ta sitt eget liv den helgen.

Han fortalt om hvordan han hadde ryddet skapet sitt slik at hans mor ikke skulle trenge å gjøre det senere, og hvordan han bar med seg alle tingene sine hjem.

Kyle så meg intensivt i øynene og lo. “Heldigvis ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det utenkelige.”

Et gisp gikk gjennom publikum da denne stilige, populære gutten fortalte om sin svakeste stund i livet.
Jeg så at foreldrene hans så på meg og lo med den der takknemlige latteren. Det var først da jeg innså dets betydning

Undervurder aldri betydningen av dine gjerninger. Med en liten gest kan du forandre livet til en person.





Får man spiseforstyrrelse av kunn kroppspress og slanking ?

For meg er ikke kroppspress grunnen til at jeg fikk spiseforstyrrelse. For meg var det andre grunner. Jeg sier ikke at man ikke får spise forstyrrelser av kroppspress og slanking, men det er flere grunner i tillegg.

Her er det jeg fant til på nettet og som jeg valgte å ta med i dette innlegget her

Bulimi, anoreksi og andre spiseforstyrrelser skyldes både arv og miljø. Flere kvinner enn menn rammes. Slanking og vekttap er ofte et av de første trinn i utviklingen av bulimi og anoreksi, men det er usikkert om slanking i seg selv er en risikofaktor.

En person som har en spiseforstyrrelse, vil være overopptatt av mat og plages med konstante tanker om mat, spising, kropp og vekt. Andre sider av livet blir overskygget når svært mye tid og ressurser brukes på handlinger knyttet til mat og spising. Spiseforstyrrelsen går utover andre områder i livet som studier, jobb og sosiale relasjoner. Hos personer med spiseforstyrrelser har kroppsstørrelse og vekt stor betydning for selvbildet.

Som i setningen over her sies det at kunn slanking er ikke noe risikofaktor men at det kan være første trinn mot det.

Jeg tror som har erfaringer i dette området som anoreksia er at det skal være flere grunner en bare slanking og kroppspress. Her er mine punkter

1 Mobbing
2 Indre uro
3 Psykisk og fysiske problemer
5 Vansker med å finne hvem du er som person
6 Traumer

Alle de punktene der har jeg vært igjennom. Jeg har hatt lite kroppspress på meg selv om jeg har ikke noe imot med muskuløs kropp.

Men at kunn kroppspress og slanking utvikler spiseforstyrrelse. For å være ærlig da tror jeg mange fler hadde hatt spiseforstyrrelser en det er nå i dag

Hva er deres mening om dette temaet?





Nå skal den ufornuftige meg vekk

Jeg har nå i noen uker kranglet med meg selv og da snakker jeg selvfølgelig med den fornuftige meg og den ufornuftige meg. Det har vært et slit. Når jeg snakker om dette mener jeg jobb og trening.

Hver morgen har jeg kranglet med meg selv skal på jobb. Nei orker ikke. Du må på jobb. Det er bare 2 timer. Nei orker ikke det er matlaging. Sånn er det i flere minutter, og det har vært slitsomt å krangle med seg selv om dette.

Jeg bestemte meg da får å være ærlig og sa det som det var til jobben. Var liv redd for å bli møtt med skuffelse, men alt jeg fikk var forståelse. Vi ble enig om at jeg skulle bli ring om morningen slik at jeg fikk det lille pushet.

Det har blitt til at jeg er kun på fotball treningen. Rett og slett for det gir meg det lille ekstra som det andre av de treningen ø jeg skal gjøre ikke gjør. Men jeg har bestemt  meg får at jeg skal komme tilbake til treningen også.

Men kanskje en ting og  gangen. Nå er det jobben jeg må fokusere på å få rutiner og vaner med. Så kan jeg begynne med treningen. Etter det er i boks.

Har du kranglet med deg selv ?





Har skrive sperre, men gir meg ikke

Jeg har lyst til å blogge, men det er ikke så særlig lett når man har skrive sperre. Det har vært noen ganger jeg har åpnet opp bloggen og skal til å skrive, og så  kommer det bare 5 ord 

Det er litt irriterende siden jeg liker å blogge. Jeg liker å skrive om hverdagen min og skrive om mine erfaringer i livet, og ikke minst få flotte tilbakemeldinger ta dere flotte lesere.

Det som kan være grunnen til at jeg har litt skrive sperre er at det er litt kaotisk i hode mitt nå  jeg har forsatt etterbehandling ta innleggelsen. Jeg skal prøve å jobbe litt men får det ikke helt til.

Det er litt kaos, men får å være helt ærlig hadde jeg det i bakhodet. Jeg har kommet kjempe langt men det er et lite stykke igjen. Heldighvis er det bare små ting igjen. Jeg må bare tenke på hvor er det jeg skal begynne?

Men vi snakkes. Jeg har blogget snart i 6 år. Jeg gir meg ikke enda 









Gå på youtube, trykk på Youtube knappen, så kan du se videoene mine. Lik også Facebook siden min ved hjelp av å trykke på facebook. Alt DU ser der oppe ved headeren virker!


Arkiv





Kategorier




Siste innlegg


Annonser

Blogglisten toppliste for bloggere - ToppBlogg







hits